sandøya

Kjører du videre forbi Borøy kommer du etter hvert til Hagefjordbrygga. En skysskai med bussforbindelse både til Tvedestrand og Risør, og båt over til Sandøya. Her er det et fint friluftsområde med badestrand, kalt Persøygaard.
    
Sandøya ligger ytterst i Tvedestrands skjærgård. Den er uten broforbindelse, og har omtrent 200 innbyggere på vinterstid. Øya har variert natur, fra svaberg til skog, og med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturprakten har ført til at skjærgården utenfor øya er innlemmet i Skjærgårdsparken, mens omtrent en femdel av selve Sandøya er omfattet av barskogvernet.
  
Øya har et aktivt lokalsamfunn på helårsbasis. Du finner butikk, barneskole og barnehage, men du finner også båtbyggeri, hytteservice, keramikkverksted, utleieleiligheter, glasskunstner og strikkestue. Paraplyen over nettverket av alle disse driftige øyboerne heter Made on Sandøya. Medlemmene gir deg håndlagede produkter og kunst, produsert og til salgs på Sandøya.

Gjeving

Herredskommunen Dypvåg (som blant annet inkluderte Gjeving og Lyngør) ble slått sammen med kommunene Holt og Tvedestrand i 1960. Fortsetter du videre kan du ta av ned til nettopp Gjeving. Området i og rundt Gjeving er kjent for en usedvanlig rik kystkultur, og ligger midt i den vakreste skjærgården på Sørlandet. Gjeving har fast båtforbindelse med Lyngør, og bussforbindelse til Tvedestrand og Risør. 
 
På Gjeving ligger også den populære Risøy Folkehøyskole. Skolen ligger på en 500 mål stor øy midt i skjærgårdsidyllen. Øya byr på flotte badeplasser, discgolfbane, sandvolleyballbane, fotballbane og fine turområder. Skolen er en folkehøyskole i vekst både i skoleåret og som «sommer-øy». Risøya har en mye benyttet kystleirskole hvor skoleklasser fra hele landet får en føling med båtliv og kystkultur. Gjeving har egen barnehage, matbutikk med «post i butikk» og flere marinaer. Gjeving har også få et nytt kystkultursenter, som består av sjøfartssamlingen Lingard Skuteminne, velkomstsenter for Raet nasjonalpark, samt en 80 kvm møteplass med fantastisk utsikt syd- og vestover mot Lyngør og fjorden. Senteret åpnet dørene for første gang 7. juli 2019. På Gjeving lå et av de tre gamle tresliperiene i kommunen, en viktig del av industrihistorien.

lyngør

Lyngør er en øygruppe, bestående av Holmen, Odden, Lyngøya (med Lyngørsida vendt mot de to forrige) og Steinsøya. Den østre delen av Askerøya ligger også inn mot Lyngør. Tettstedet slik vi ser det i dag tok sin form ved midten av forrige århundre, da det utviklet seg et aktivt bysamfunn rundt havnen, og de hvite trehusene, arkitektonisk inspirert av Europas empire- og sveitserstil, ble bygget langs sundene. Lyngør byr også på en spennende del av dansk-norsk historie. Slaget ved Lyngør var et sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte ved Lyngør havn 6. juli 1812. Med senkningen av fregatten «Najaden», det siste store skipet i flåten, var det definitivt slutt for den engang så mektige dansk-norske marine. Bare en håndfull små brigger og kanonbåter skulle holde det gående ennå i de to årene krigen varte fram mot det endelige nederlaget i 1814. Lyngør ble kåret til «Europas best bevarte tettsted» i 1991.

Vakre Lyngør fyr ligger på sørspissen av Kjeholmen, like nordøst for Lyngøya. Fyret kom i drift i 1879, samtidig med Homborsund fyr, og ble automatisert og avfolket i 2004. Tåkesignalet, en diafon, er bevart, men trykktankene er fjernet, så signalet blir ikke lenger brukt. Fyret er et tidlig eksempel på betongbygging i Norge, og flere av de opprinnelige installasjonene er bevart. Som en del av landskapet og bygningene på Lyngør er fyret fredet etter kulturminneloven. 

laget og songe

Hvis du fortsetter langs kystveien videre mot Risør, nærmer du deg kommunegrensen mot nabobyen. Men siste stopp før grensa er den vesle bygda Laget, som ligger så nær nabobyen at den har fått postnummeret til Risør. Sentrum til Laget finner du langs Lag-strømmen (også kalt Lag-elva) som binder sammen Nævestadfjorden og Sandnesfjorden. Laget er sjønært og landlig, med både Tvedestrand sentrum og Risør sentrum 15-20 minutters kjøretur unna. Laget kirke er anneks til Holt og omtales ofte som kapell. Kirken er en langkirke i bindingsverk.

Fra Laget kan du kjøre videre til nabokommunen Risør, eller du kan kjøre langs Lag-strømmen og Nævestadfjorden innover mot E-18. I dette området kan du fortsette nordøstover mot Songe, eller sørvestover mot Holt og Nes Verk.

På Songe ligger språkskillet mellom rulle-r og skarre-r. Her finner du også en egen frikirkemenighet, Songe lutherske frikirke. Det er en skole i bygda, med elever fra 1. -7. trinn. Elevene kommer fra Songe og Angelstad, samt gjesteelever fra Røysland (Risør). På Songevann er det både fiske-, bade- og padlemuligheter. Som i byen er det tradisjoner for båtrace på Songe. Songe Motorbåtforening har opp gjennom årene fostret en rekke Norgesmestere, Europamestere og Verdensmestere i flere klasser i båtsporten. Songe hadde også tresliperi, dette ble lagt ned i 1972.

nes verk og holt

I sørvestlig retning finner du Holt. Mellom Songe og Nesgrenda på Nes Verk finner du gårder og steder som Lunde, Tveite og Berge, Fosstveit og Angelstad. Tveite har gitt navnet til Tvedestrand, og ved Fosstveit finner du en praktfull gammel støpejernsbru, støpt på Næs Jernverk i 1837. Fostvedt Træsliperi A/S var et av de tre sliperiene i området vårt, dette ble slått sammen med Gjeving tresliperi i 1968. Driften av det sammenslåtte tresliperiet ble avviklet på 80-tallet. 

Holt er altså både et område og ei bygd. Holt var fram til 1960 selvstendig kommune. Navnet brukes fortsatt som betegnelse på dette området. Holt kirke ligger sentralt i Holt sammen med Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt (tidligere Holt Landbruksskole). Tidligere lå Christiansands Stiftsseminarium, også kalt «Holt seminar», på Holt. Der var det fra det ble stiftet i 1839 til den ble flyttet til Kristiansand i 1877. Skolen ble senere innlemmet i Universitetet i Agder. Arne Garborg var elev ved Holt seminar, og rakk blant annet å starte Tvedestrandsposten før han forsvant videre ut i verden. Knud Knudsen, regnet som bokmålets far, er født og oppvokst på en husmannsplass i Holt.

nÆs jernverksmuseum

Så vidt vi vet har Holt vært det kirkelige sentrum for distriktet, helt fra kristningstida omkring år 1000. Prestegjeldet var helt fram til begynnelsen av 1700-tallet et av de største på Agder. Før oppdelinga begynte i 1705, omfattet prestegjeldet foruten Holt sogn også Arendal, Barbu, Tromøya, Stokken, Austre Moland, Tvedestrand, Dypvåg og Flosta. Slik hadde det trolig vært helt siden langkirka av stein ble bygd på 1100-tallet, og kanskje før det også.

Nesgrenda i Holt er bygget opp rundt der gamle jernverket Næs Jernverk. Der finner du også det største museet i kommunen. Jernverksmuseet er det eneste i sitt slag i Norge, og omfatter en rekke bygninger, maskiner og produkter fra det gamle jernverket. Disse gir et unikt bilde av distriktets største arbeidsplass gjennom mange år, fra virksomheten startet på Båsland i 1665 til den fikk dødsstøtet da dammene i Storelva brast under storflommen i 1959. Museet omfatter også Forvaltergården og det gamle apoteket i byen, samt Solberg Gruve og gamle Feragen Skole i Holt. Det nedlagte jernverket ble også opphavet til den populære golfbanen i området. Nes Verk har vært i familien Aalls eie siden 1799. På Nes Verk er det både butikk og barnehage, mens barneskolen ligger ved kirken i Holt.   

Kilder: Tvedestrand Kommune, Wikipedia, Store Norske Leksikon og ulike vel-foreningers nettsider.