Skoleskipet SS Sørlandet. Foto: Atle J. Goutbeek.

Skoleskipet SS Sørlandet. Foto: Atle J. Goutbeek.

 
 

Fra Tvedestrand By til Nes Verk 

Strandstedet Tvedestrand ble utskipingshavn for Næs Jernverk i 1738, og etter hvert utviklet havna seg til en liten by. Byen fikk utover 1800-tallet en stor handelsflåte. Tvedestrands storhetstid som sjøfartsby varte fram til innpå 1900-tallet, hvor seilskipenes epoke for alvor var slutt. I distriktene rundt Tvedestrand vokste det etter hvert opp tettsteder, de fleste langs kysten, eller som uthavner på øyene. Bare to av tettstedene ligger i innlandet uten direkte forbindelse til havet, nemlig kirkestedet Holt og Nes Verk. Helt fram til i dag har bosettingen i kommunen holdt seg spredt, og det et fortsatt liv i de aller fleste av tettstedene.

Hvis man skal si det litt enkelt er de to tettstedene i innlandet tuftet på jord og jern – mens tettstedene langs kysten er tuftet på sjøfart. Men alle er de tett sammenvevd i en historie som handler om jernverk, seilskuter, trelast og handel. 

 

 Sandvika på Borøy. Foto: Stein K. Kristiansen.

Sandvika på Borøy. Foto: Stein K. Kristiansen.

kystveien til borøy

Byen ligger i en trang gryte innerst i Tvedestrandfjorden, Oksefjordens indre del, og har i underkant av 2 500 innbyggere, befolkningen (rundt 3500) ellers er jevnt fordelt. Hvis du kjører fra byen og langs kystveien mot Arendal, tar det det ikke lang tid før du møter kommunegrensa. Kilsund er det første større tettstedet i den retningen, og det ligger i nabokommunen Arendal. Kilsund ligger delvis på Tverrdalsøya og delvis på Flostaøya, i det som tidligere var Flosta Kommune. Grunnen til at vi tar med det her, er at frem til 1902 var Dypvåg og Flosta en felles kommune. Sjøveien over er svært kort, og båndene er tette den dag i dag.

Men kjører du fra byen og tar kystveien mot Risør, kommer du først til tettstedet Østerå, i Østeråbukta. Det er den andre bukta innerst i Tvedestrandsfjorden. Neste tettsted blir Sagesund, i midten av Oksefjorden. Der er det både galleri, marina og tennisklubb.

Nå har du to valg, du kan ta av til Borøy, en øy med broforbindelse og flere gallerier. Her kan du parkere bilen og ta deg en tur langs Sia. Det er en fin spasertur på småveier i strandsonen. Og her kan du faktisk gå i Wagners fotspor. Det hadde seg slik at sommeren 1839 måtte den tyske operakomponisten Richard Wagner og hans kone Minna Planer flykte fra kreditorer i Riga til London. 27. juli ble de møtt av en voldsom storm under seilasen over Nordsjøen, og skipet ble dratt ut av kurs. Kapteinen om bord søkte nødhavn i Sandvika på Borøy, og denne seilasen ble til operaen Den flyvende hollender.


sandøya

Kjører du videre forbi Borøy kommer du etter hvert til Hagefjordbrygga. En skysskai med bussforbindelse både til Tvedestrand og Risør, og båt over til Sandøya. Her er det et fint friluftsområde med badestrand, kalt Persøygaard.
    
Sandøya ligger ytterst i Tvedestrands skjærgård. Den er uten broforbindelse, og har omtrent 200 innbyggere på vinterstid. Øya har variert natur, fra svaberg til skog, og med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturprakten har ført til at skjærgården utenfor øya er innlemmet i Skjærgårdsparken, mens omtrent en femdel av selve Sandøya er omfattet av barskogvernet.
  
Øya har et aktivt lokalsamfunn på helårsbasis. Du finner butikk, barneskole og barnehage, men du finner også båtbyggeri, hytteservice, keramikkverksted, utleieleiligheter, glasskunstner og strikkestue. Paraplyen over nettverket av alle disse driftige øyboerne heter Made on Sandøya. Medlemmene gir deg håndlagede produkter og kunst, produsert og til salgs på Sandøya.

 Vakkert på Sandøya. Foto: Linn Zwilgmeyer.

Vakkert på Sandøya. Foto: Linn Zwilgmeyer.


 Askerøybukta. Foto: Ida Monrad Haugen.

Askerøybukta. Foto: Ida Monrad Haugen.

dypvåg og askerøya

Hvis du etter Sagesund fortsetter rett frem, vil dette etter hvert føre deg til Krokvåg og Dypvåg. Her ligger Tvedestrands nest største barneskole, men først og fremst er Dypvåg kjent for sin vakre kirke, mange mener det er den vakreste på Sørlandet. Kirken var opprinnelig en middelalderkirke, men ble utvidet til korskirke på 1700-tallet. Tilbygget av tre har enestående rokokkoutsmykning av Ole Nielsen Weierholt, og den ble restaurert av Finn Kraft i 1920-årene.

Tar du avstikkeren ned, og det er anbefalt, mot Normannvik i Dypvåg, kan du se ut til Askerøya som ligger der ute mellom Sandøya og Lyngør. 

Askerøya hadde i tidligere tider en betydelig fast bosetting, med gårds- og annen næringsdrift, postkontor og skole. Øya har greid å bevare en rekke godt intakte kulturminner fra gamle dager, der øyas eneste vei, «Skoleveien» (med bredde for mann og ku) fremtrer som en sentral ferdselsåre mellom Vestgården og Østegården, over 4-5 kilometer. Veien er en kystperle, som benyttes flittig til stor glede for øyas og nærområdenes besøkende, beboere, sjøveisfarende, joggere og turgåere. Najadens Minde ligger også på Askerøya, et minnesmerke over de falne ved det historiske sjøslaget i Lyngør i 1812. Det finner du på øyas østre spiss, med utsikt til Lyngørsundet hvor den dramatiske hendelsen fant sted.


Gjeving

Herredskommunen Dypvåg (som blant annet inkluderte Gjeving og Lyngør) ble slått sammen med kommunene Holt og Tvedestrand i 1960. Fortsetter du videre kan du ta av ned til nettopp Gjeving. Området i og rundt Gjeving er kjent for en usedvanlig rik kystkultur, og ligger midt i den vakreste skjærgården på Sørlandet. Gjeving har fast båtforbindelse med Lyngør, og bussforbindelse til Tvedestrand og Risør. 
 
På Gjeving ligger også den populære Risøy Folkehøyskole. Skolen ligger på en 500 mål stor øy midt i skjærgårdsidyllen. Øya byr på flotte badeplasser, sandvolleyballbane, fotballbane og fine turområder. Skolen er en folkehøyskole i vekst både i skoleåret og som «sommer-øy». Risøya har en mye benyttet kystleirskole hvor skoleklasser fra hele landet får en føling med båtliv og kystkultur. Gjeving har egen barnehage, matbutikk med «post i butikk» og flere marinaer. Gjeving skal også få et splitter nytt kystkultursenter, som blant annet skal huse Lingard Skuteminnes enestående sjøfartssamling. På Gjeving lå et av de tre gamle tresliperiene i kommunen, en viktig del av industrihistorien.

 Bokhotellet Lyngørporten på den gamle tomta til Gjeving tresliperi. Lyngør Fyr i bakgrunnen. Foto: Ida Monrad Haugen.

Bokhotellet Lyngørporten på den gamle tomta til Gjeving tresliperi. Lyngør Fyr i bakgrunnen. Foto: Ida Monrad Haugen.


 Lyngør fyr ble pusset opp i 2011 og leies ut av Aust-Agder Turistforening som turisthytte. Foto: Ida Monrad Haugen.

Lyngør fyr ble pusset opp i 2011 og leies ut av Aust-Agder Turistforening som turisthytte. Foto: Ida Monrad Haugen.

lyngør

Lyngør er en øygruppe, bestående av Holmen, Odden, Lyngøya (med Lyngørsida vendt mot de to forrige) og Steinsøya. Den østre delen av Askerøya ligger også inn mot Lyngør. Tettstedet slik vi ser det i dag tok sin form ved midten av forrige århundre, da det utviklet seg et aktivt bysamfunn rundt havnen, og de hvite trehusene, arkitektonisk inspirert av Europas empire- og sveitserstil, ble bygget langs sundene. Lyngør byr også på en spennende del av dansk-norsk historie. Slaget ved Lyngør var et sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte ved Lyngør havn 6. juli 1812. Med senkningen av fregatten «Najaden», det siste store skipet i flåten, var det definitivt slutt for den engang så mektige dansk-norske marine. Bare en håndfull små brigger og kanonbåter skulle holde det gående ennå i de to årene krigen varte fram mot det endelige nederlaget i 1814. Lyngør ble kåret til «Europas best bevarte tettsted» i 1991.

Vakre Lyngør fyr ligger på sørspissen av Kjeholmen, like nordøst for Lyngøya. Fyret kom i drift i 1879, samtidig med Homborsund fyr, og ble automatisert og avfolket i 2004. Tåkesignalet, en diafon, er bevart, men trykktankene er fjernet, så signalet blir ikke lenger brukt. Fyret er et tidlig eksempel på betongbygging i Norge, og flere av de opprinnelige installasjonene er bevart. Som en del av landskapet og bygningene på Lyngør er fyret fredet etter kulturminneloven. 


laget og songe

Hvis du fortsetter langs kystveien videre mot Risør, nærmer du deg kommunegrensen mot nabobyen. Men siste stopp før grensa er den vesle bygda Laget, som ligger så nær nabobyen at den har fått postnummeret til Risør. Sentrum til Laget finner du langs Lag-strømmen (også kalt Lag-elva) som binder sammen Nævestadfjorden og Sandnesfjorden. Laget er sjønært og landlig, med både Tvedestrand sentrum og Risør sentrum 15-20 minutters kjøretur unna. Laget kirke er anneks til Holt og omtales ofte som kapell. Kirken er en langkirke i bindingsverk.

Fra Laget kan du kjøre videre til nabokommunen Risør, eller du kan kjøre langs Lag-strømmen og Nævestadfjorden innover mot E-18. I dette området kan du fortsette nordøstover mot Songe, eller sørvestover mot Holt og Nes Verk.

Songe ligger språkskillet mellom rulle-r og skarre-r. Her finner du også en egen frikirkemenighet, Songe lutherske frikirke. Det er en skole i bygda, med elever fra 1. -7. trinn. Elevene kommer fra Songe og Angelstad, samt gjesteelever fra Røysland (Risør). På Songevann er det både fiske-, bade- og padlemuligheter. Som i byen er det tradisjoner for båtrace på Songe. Songe Motorbåtforening har opp gjennom årene fostret en rekke Norgesmestere, Europamestere og Verdensmestere i flere klasser i båtsporten. Songe hadde også tresliperi, dette ble lagt ned i 1972.

 Brua over Lag-strømmen er det mange som har krysset på vei til Dypvåg, Gjeving og Lyngør. Foto: Svein Arild Stiansen.

Brua over Lag-strømmen er det mange som har krysset på vei til Dypvåg, Gjeving og Lyngør. Foto: Svein Arild Stiansen.


 I dette huset fra husmannsplassen Hesthagen i Holt i Tvedestrand vokste Knud Knudsen opp. I dag tilhører husmannsstua  Aust-Agder kulturhistoriske senter  i Arendal. Foto: Karl Ragnar Gjertsen.

I dette huset fra husmannsplassen Hesthagen i Holt i Tvedestrand vokste Knud Knudsen opp. I dag tilhører husmannsstua Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal. Foto: Karl Ragnar Gjertsen.

nes verk og holt

I sørvestlig retning finner du Holt. Mellom Songe og Nesgrenda på Nes Verk finner du gårder og steder som Lunde, Tveite og Berge, Fosstveit og Angelstad. Tveite har gitt navnet til Tvedestrand, og ved Fosstveit finner du en praktfull gammel støpejernsbru, støpt på Næs Jernverk i 1837. Fostvedt Træsliperi A/S var et av de tre sliperiene i området vårt, dette ble slått sammen med Gjeving tresliperi i 1968. Driften av det sammenslåtte tresliperiet ble avviklet på 80-tallet. 

Holt er altså både et område og ei bygd. Holt var fram til 1960 selvstendig kommune. Navnet brukes fortsatt som betegnelse på dette området. Holt kirke ligger sentralt i Holt sammen med Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt (tidligere Holt Landbruksskole). Tidligere lå Christiansands Stiftsseminarium, også kalt «Holt seminar», på Holt. Der var det fra det ble stiftet i 1839 til den ble flyttet til Kristiansand i 1877. Skolen ble senere innlemmet i Universitetet i Agder. Arne Garborg var elev ved Holt seminar, og rakk blant annet å starte Tvedestrandsposten før han forsvant videre ut i verden. Knud Knudsen, regnet som bokmålets far, er født og oppvokst på en husmannsplass i Holt.


nÆs jernverksmuseum

Så vidt vi vet har Holt vært det kirkelige sentrum for distriktet, helt fra kristningstida omkring år 1000. Prestegjeldet var helt fram til begynnelsen av 1700-tallet et av de største på Agder. Før oppdelinga begynte i 1705, omfattet prestegjeldet foruten Holt sogn også Arendal, Barbu, Tromøya, Stokken, Austre Moland, Tvedestrand, Dypvåg og Flosta. Slik hadde det trolig vært helt siden langkirka av stein ble bygd på 1100-tallet, og kanskje før det også.

Nesgrenda i Holt er bygget opp rundt der gamle jernverket Næs Jernverk. Der finner du også det største museet i kommunen. Jernverksmuseet er det eneste i sitt slag i Norge, og omfatter en rekke bygninger, maskiner og produkter fra det gamle jernverket. Disse gir et unikt bilde av distriktets største arbeidsplass gjennom mange år, fra virksomheten startet på Båsland i 1665 til den fikk dødsstøtet da dammene i Storelva brast under storflommen i 1959. Museet omfatter også Forvaltergården og det gamle apoteket i byen, samt Solberg Gruve og gamle Feragen Skole i Holt. Det nedlagte jernverket ble også opphavet til den populære golfbanen i området. Nes Verk har vært i familien Aalls eie siden 1799. På Nes Verk er det både butikk og barnehage, mens barneskolen ligger ved kirken i Holt.   

 

Kilder: Tvedestrand Kommune, Wikipedia, Store Norske Leksikon og ulike vel-foreningers nettsider.

 Marked på Næs Jernverksmuseum. Foto: Carolina M. Moland.

Marked på Næs Jernverksmuseum. Foto: Carolina M. Moland.